Jeg har fått i hende en bok av Torkel Brekke – «historiker» og «forsker». (Wikipedia) Boka heter «Ingen er uskyldig. Antisemittisme på venstresiden.» Jeg er framstilt som «antisemitt» i boka. Fem og en halv fulle sider er viet meg med den karakteristikken. Brekke åpner med en uhederlig kilde til grunn for karakteristikken av meg i boka.
Brekke siterer fra en artikkel jeg skrev på koranen.no i 2014. Jeg gikk hardt ut mot en gruppe jøder med stor innflytelse, som snakker varmt for en sak, om demokrati og menneskerettigheter, men med vekt kun på «jødiske interesser». Jeg gjorde klart i artikkelen det gjaldt «sionistiske jøder» – de med sionisme som grunnlag for vurderinger, og støtter Israel fullt og helt.
Jeg avsluttet artikkelen slik: «Jeg har omtalt sionistiske jøder. Men for balansens skyld: Blant jøder som ikke er sionister, fins noen av de beste jeg kjenner. Det gjelder en del intellektuelle. Men særlig noen religiøse jøder, gudfryktige og fromme. De vil leve med palestinerne i fred, i et fremtidig og fritt Palestina. All ære til dem for det.»
Kloke ord, spør du meg. Men Torkel Brekke har utelatt dette siste. Og latt kritikken først, gjelde alle jøder. Det er uredelig handling.
Brekke i boka si, er ikke et øyeblikk opptatt av palestinernes lidelse. Han omtaler kun Israels «rett». La meg fremme et annet syn av en internasjonal historiker med «globalt perspektiv» (wikipedia): Arnold Toynbee. Han sier:
«Jeg tror at i spørsmålet mellom de palestinske arabere og sionistene, har de palestinske araberne rett, og sionistene har feil.» (Kilde: Jewish Telegraphic Agency, 03.03.1955.) Men å peke på dette forholdet med palestinske araberes lidelse, og sionisters urett, blir man lett kalt «antisemitt». Som av Torkel Brekke, for å demme opp for Israel-kritikk, i uhederlig metode.
Av Trond Ali Linstad
