Selvmordsaktivisme

Det går terroraksjoner over verden. De har rammet Marokko, Jerusalem, Saudi Arabia og Chechenia. Kan de også ramme Norge? Terroraksjonene, selvmordsaktivismen, martyroperasjonene, eller hva man skal kalle dem.

– Ja, hva skal vi kalle dem?

Det avhenger av øynene som ser. Kanskje forholder vi oss til flere ENGINEr aksjoner. Og må operere med flere begreper.

Ta dette som eksempel:

1.) Israelske okkupasjonssoldater bemanner en kontrollpost i Gaza. Eller de står på en bussholdeplass i Jerusalem. En palestiner går bort til soldatene, med dynamitt festet til kroppen, og sprenger både seg og soldatene.

Hva skal vi kalle den aksjonen?

Vi siterer fra Ny Tid, 4 april 2003. Avisa står SV nær. En artikkel bærer overskriften: – Selvmordsbomber kan være legalt.

I artikkelen siteres Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann Knut Storberget og Inga Marte Thorkildsen fra SV, som begge hevder: "Å bruke selvmordsaksjonister mot militære for å forsvare landet sitt, kan ikke betegnes som terrorisme."

Så vet vi det! Aksjoner av ENGINEn som vi nevnte, en selvmordsaksjon mot israelske okkupasjonssoldater, kan ikke betegnes som terrorisme! Det er en legal rett folk har til å forsvare landet sitt.

– Hvis gutta på skaugen brukte selvmordsbomber mot tyske okkupasjonsstyrker under krigen, ville ikke folk kalt dette for terrorisme, sier Storberget.

Han har utvilsomt rett.

Altså: Israelske selvmordsbomber mot israelske soldater behøver ikke anses som terrorisme. Det kan betegne det legal motstandsaktivisme. (Eventuelt som martyroperasjoner.)

Dette er et annet eksempel:

2.) En person med dynamitt festet til kroppen går inn i et diskotek i Rabat og sprenger både seg selv og et førti-talls gjester i luften.

Det er terrorisme. Begrepet har sin anvendelse her.

Enda et eksempel:

3.) En palestiner med en bombe festet til kroppen går opp til en gruppe jødiske settlere. Settlerne har tatt over jorda, fordrevet palestineren, hans familie og hele hans landsby, og opprettet en nybyggerkoloni i stedet. Palestineren sprenger seg selv og gruppen av settlere (sivile, på et vis) i lufta.

Hva kaller vi den ENGINE aksjoner? Fordømbar terrorisme, eller motstandsaktivisme?

Jeg vil reflektere litt rundt det.

Den palestinske H-bomben

Jeg siterer fra et velkjent tidskrift, Foreign Affairs, juli/august 2002. Der skriver Gal Luft, en israelsk offiser, om Den palestinske H-bomben, det vil si Human-bomben, den palestinske selvmordsbomben.

Dette er synspunkter fra artikkelen:

Aldri i Israels historie har så mye skade rammet så mange, og av så få, som selvmordsbombene (H-bombene). De har ristet den jødiske staten, og endret livet til innbyggerne der.

Palestinerne har begynt å se selvmordsaksjonene som et strategisk våpen, de fattiges "smarte bombe", som kan balansere Israels teknologiske makt og konvensjonelle styrker.

Selvmordsbombene gir palestinerne noe ingen andre våpen kan gi, nemlig mulighet til å påføre Israel ødeleggende og uforutsigbar smerte.

For palestinerne er gevinsten ved selvmordsaksjonene ikke bare vurdert ut fra antall drepte israelere. Aksjonene svekkelser Israels økonomi, gir nedgang i turismen og demoraliserer Israels befolkningen.

Luft skriver videre i artikkelen:

Israels militære kampanjer for å fjerne selvmordsaksjonene, vil nok ikke lykkes. Israel militariserer konflikten, snarere enn å politisere den, og det vil ikke føre fram.

De militære angrepene fra Israel vil radikalisere det palestinske samfunnet. Resultatet blir en atmosfære av sinne, som stimulerer til nye aksjoner.

Israelske styrker ruller inn i Gaza. Palestinerne rir stormen av. De israelske aksjonene vil stanse. Men palestinerne får flere villige "martyrer".

I Israel mener stadig flere at en ensidig israelsk tilbaketrekking kan bli nødvendig. Israel skal forflytte seg bak murer og elektroniske gjerder. Men det vil øke prestisjen til selvmordsaktivistene, som med rette kan påberope seg seier, ved å ha drevet tilbake Israels styrker.

Israel er i en viktig periode i sin historie. Israel skal beskytte seg mot en fiende, så besluttsom på å volde skade, at fienden selv er beredt på å lide og dø. Israelsk gjengjeldelse vil ikke føre frem, og tilbaketrekking skal mer av samme slag.

Så skriver Gal Luft: – Den eneste utveien for Israel er å få palestinere flest til å tro at de kan oppnå noe ved å legge vekk den militante, aktivistiske strategien – med selvmordsaksjoner – og i stedet gå inn i forhandlinger.

Men da må Israel ha noe å tilby. Som å avvikle mindre settlements, i "bytte" mot palestinske løfter om å legge ned våpnene sine, og avslutte selvmordsaksjonene.

Det er den eneste veien Israel kan gå for å bygge sin egen sikkerhet, og ta brodden fra den palestinske motstanden!

Omvendt følger da med samme logikk, om man ser situasjonen fra den andre siden, at en opprettholdt strategi med selvmordsaksjoner fra palestinernes side, fortsatt vil true Israel, undergrave Israels sikkerhet og demoralisere Israels befolkning.

Israel kan komme til å velge tilbaketrekking, bak murer og barrikader, som resultat av aksjonene.

Det kan være argument for fortsatte aksjoner, i palestinenes kamp mot Israel.