Palestinerne og Hamas må anerkjenne Israels “rett” til å eksistere, heter det. På hvilket grunnlag? Det skal være en selvsagt ting, mener man. Er det likevel lov til å spørre?
De jøder som opprettet Israel må ha følt spørsmålet om legitimitet, statens eksistensberettigelse, som et problem. De lot halvparten av den israelske uavhengighetserklæringen bli en argumentasjon for den nye staten. Men argumentasjonen er tynn, og tildekker historiske realiteter. La oss se på argumentene, ett etter ett:
At ‘Eretz Israel’, Landet Israel, en gang var ‘fødested for det jødiske folk’ er neppe et tungtveiende argument for at en ny, jødisk stat skulle opprettes – på det palestinske, arabiske folkets bekostning. Og neppe heller at jøder alltid har lengtet til, og drømt om dette landet. Med mindre man ser situasjonen fra et sionistisk, jødisk ståsted. Eller er fastlåst i en vestlig tradisjon, og preget av Europas (berettigede!) dårlige samvittighet for egen behandling av jøder.
Og senere FN-vedtak ville, om de ble gjennomført, umiddelbart ha oppløst den israelske staten. For hva annet enn avslutningen på den eksklusive, jødiske staten Israel kunne blitt resultatet, dersom disse FN-vedtakene skulle bli tatt på alvor:
“Å erverve områder ved makt er utillatelig, og følgelig skal områder som er okkupert på denne måten gis tilbake.” (Res. 2949) Praktisk talt all jord under Israel er tatt fra palestinerne, og skal altså gis tilbake til dem.
Israel er pålagt “å trekke seg tilbake fra hele det okkuperte Palestina.” (Res. 29.07.80) Hva blir da tilbake av Israel?
“Palestinerne har en umistelig rett til å vende tilbake til sine hjem og til sine eiendommer, som de er blitt forvist og fordrevet fra.” (Res. 3236) Dersom fire millioner palestinske flyktninger skulle flytte tilbake til Palestina, eller det som nå er Israel, til hjem og eiendommer som de ble fordrevet fra i Haifa, Jaffa, Akre, Lydda, Ramla, Jerusalem osv., opphører dagens Israel.
Konklusjon: Dette er Israels ‘legitimitet’: kolonialistisk støtte fra England, amerikanske manipuleringer i FN, drømmer – dyptgående, javel – om jødisk tilhørighet i landet, foruten europeisk jødehat og skyldfølelse. Oppveier dette palestinernes rettigheter?
Jeg stilte en gang spørsmålet til Robert Fisk, journalist og verdenskjent Midtøsten-kjenner, om hva som gir Israel legitimitet. ”Våpenmakt”, svarte han bare. Det er kun våpenmakt som ligger i bunnen for Israels ”rett” til å eksistere.
Da kan den vel gjøres om igjen? Fortsatt med våpenmakt.