Erkebiskop Atallah Hanna i Jerusalem skriver: “Denne tid er ikke for beleiring av Syria, men for å bryte beleiringen og strekke ut en hjelpende hånd og gi støtte til våre ytterst plagete og fordrevne brødre og søstre i landet.”
Videre: «Vi føler smerte og fortvilelse ved disse forferdelige scenene og den massive ødeleggelsen som rammet områder i Syria og Tyrkia, hvor bygninger i løpet av sekunder ble steinsprut, og hjem som huset familier, ble voldsomt revet. En enorm humanitære katastrofe! Den kan ikke beskrives med ord.»
Og: «Vi uttrykker solidaritet og sympati med ofrene! Men mener også at i denne natur-katastrofen, ble det vist grusomhet og umenneskelighet.»
Hanna bemerker: «Vi setter stor pris på hjelpetiltak som ble satt i verk. Og takker landene som initierte og sendte bistand. Men tenker samtidig på hvordan det er mulig å diskriminere og forskjellsbehandle når det gjelder bistand?»
Han peker på dette: «Syria har lidd og lider fortsatt av krig i landet, og er utmattet av beleiringen og de levevilkår som følger. Det tragiske jordskjelvet har gjøre ting verre.»
Hanna viser til land i verden som hevder å være demokratiske, og nå vurdere hvordan å sende hjelp til Syria – men som skulle gjort det for lenge siden.
Hele familier er under ruinene! Hvordan bli hjulpet fram – når nødvendig hjelpeutstyr ikke er til stede! Dette og annet skulle vært avhjulpet av det såkalte internasjonale samfunnet for mennesker som nå rammes, ofre for langvarige og inhumane sanksjoner som spiller inn.
Jordskjelvet viser tydelig at det finnes gode og initiativrike mennesker som er utstyrt med moralske og menneskelige verdier. På den andre siden dukker opp negative sider ved det vestlige systemet, der mange fortsatt er motvillige til å sende hjelp til ofrene i Syria grunnet politiske sanksjoner mot landet.
Se bildet av jenta! Hun sitter fast under ruinene og ber noen trekke henne ut. La det bli et bilde for våre øyne! Måtte det flytte samvittighet hen til menneskelig humanitet og ansvar.
Her er det trygt å sende penger til Syria. Røde halvmåne arbeider i hele landet. Norske frivillige organisasjoner (NGO’er) er i hovedsak i områder kontrollert av «opprørere» og terrorister i samsvar med vestlig sanksjonspolitikk mot Syria.
SEND GJERNE VIDERE.
Av Trond Ali Linstad
