Tale til kvinnene fra imam Khomeini (utdrag):

Kvinner med løvehjerte

Min grenseløse hilsen til kvinner i Iran! Fred være med dere, respekterte søstre! Allahs gunst over dere, kvinner med løvehjerte, som har frigjort islam fra de fremmedes lenker!

Tapre og avholdte søstre! Dere kjempet side om side sammen med mannen og sikret at islam seiret! Med barn på armen fylte dere gatene! Dere forsvarte islam i kraftfulle demonstrasjoner! Jeg deler stoltheten over deres tapre handlinger.

Dere gikk først i kampen, dere oppmuntret mennene! Vi står alle i gjeld til dere, kvinner med løvehjerte! Islam gjør kvinner og menn likeverdige. Ja, egentlig viser islam omsorg for kvinner på en måte som den ikke gjør for menn.

Kvinnene i vår revolusjonære bevegelse har høstet større ære enn menn. Kvinnene viste eget mot, og oppdro menn til mot.

Kvinnene skal lære opp mennesker, som Koranen selv gjør det. Et samfunn uten tapre kvinner til å oppdra menn, forfaller og går i oppløsning. Kvinnene må være med på å bestemme landets framtid! På samme måte som dere har hatt del i den revolusjonære bevegelsen – ja, spilt en vesentlig rolle – må dere bygge seieren. Og skulle det bli nødvendig, så må dere reise dere igjen.

Landet tilhører dere! Med Guds hjelp – måtte dere bygge det opp! I islams første tid gikk kvinner i krig sammen med menn. Kvinner og menn kjempet skulder ved skulder som nå. Ja, kanskje var kvinnene først! Det hendte at barna ble drept i kampen. Men kvinnene fortsatte å kjempe.

Vi ønsker at kvinnene skal få menneskelige og moralske mål. De må være med å forme sin fremtid. Sjahen ville at våre kjempende kvinner skulle søke fornøyelser og gleder. Kvinnen skulle bli en ting, en eiendel. Men Allah ville det annerledes.

Islam gir kvinner og menn rett til medbestemmelse. Hele folket i Iran – både menn og kvinner – må bygge landet! Menns arbeid alene strekker ikke til.

Måtte Gud den allmektige gi dere verdighet, helse, lykke, en sterk karakter og tro! Fred være med dere, elskede og respekterte søstre!

Imam Khomeini

Den iranske revolusjonen var folkets revolusjon

Seks millioner mennesker i glede fylte Teherans gater

Det iranske folket – kvinner og menn – sto bak den iranske revolusjonen som veltet styret til sjahen, forsvart og holdt oppe av USA. Det var en islamsk revolusjon, inspirert og gitt styrke ved det iranske folkets kulturelle og religiøse bakgrunn, historie og tradisjon. En enormt mektig folkebevegelse, som lever videre i tuseners hjerte.

Den høyt respekterte iranske imam Khomeini, vendte tilbake til Iran fra eksil i Frankrike for å lede revolusjonen. Han landet med fly i Teheran, 1. februar 1979. Egyptisk forfatter og ledende journalist, Mohamed Heikal, beskrev begivenheten slik:

«Det var en dag med uhemmet religiøs jubel, en gledesdag som manglet sidestykke i moderne tid.»

Videre:
«Med hele hovedstaden i en slik eksaltert stemning erklærte regjeringen og hærledelsen at de ikke kunne ta ansvaret for mottakelsen av imamen eller hans sikkerhet. De regnet kanskje med at en skrøpelig gammel mann på åtti ikke hadde store sjanger til å overleve omgitt av en menneskemengde på millioner. En slik utgang ville ikke vært helt uvelkommen, for det var bedre at han ble drept av sine tilhengeres kjærlighet enn av hærens tanks. Men de lokale moskéenes ‘komiteer’ tok over ordensvernet og fungerte som vakter rundt Khomeini, og befolkningen viste en forbausende grad av disiplin. Likevel var gatene så overfylte at det ikke var noe håp om at Khomeini skulle kunne ta seg frem der. Det ble derfor bestemt at han skulle fortsette reisen med helikopter. Selv om det hadde vært mytteri i flyvåpnets base, ble det tryllet frem et helikopter med mannskap, og Khomeini fløy lavt over hodene på den vilt jublende menneskemengden til Hussainiyya-skolen der han skulle bo.
All autoritet og myndighet, bortsett fra den som utstrålte fra Khomeini selv, smeltet bort. Nå var tiden inne for et militærkupp, men det fantes ingen hær som kunne gjennomføre det. Generalene var uten hær! Regjeringen ga ordre om portforbud. Da Khomeini fikk høre dette, tok han et papir og skrev: «Med Guds hjelp, tross portforbudet!» Papirlappen ble kjørt til fjernsynsstasjonen, og den ble vist på skjermen. Befolkningen veltet ut i gatene. Både hæren og regjeringen var nå bare skygger. (Mohamed Heikal: «Ayatollah vender hjem.» Aschehoug. Oslo 1982.)

Den iranske islamske revolusjonen skal glemmes

Denne veldige iranske revolusjonen – mot USAs sjah-styre og amerikansk, imperialistisk dominans – skal glemmes. Innholdet i den; for iransk nasjonal selvstendighet og uavhengighet, skal brytes ned.

USA og Vesten fremmet og støttet Iraks Saddam Hussein i krig mot Iran, men lyktes ikke med det. Senere er kommet nye forsøk – med omfattende sanksjoner, og overhengende militære trusler. Og i dag: effektuering av USAs strategi med «soft power», streket opp av USAs utenriksminister Hillary Clinton (les boka hennes, «Hard Choices»):

Bygg opp under motsetninger, skap gateuro, gi penger og støtte til alt som finnes av opposisjon for «fargerevolusjon» og regimeendring i landet! Det gjelder for Iran. Vi ser det pågå nå.

Kurdere – mange tradisjonelle partnere til USA og Israel – er aktivt med!  En «opposisjon» av falmete «marxister», etter hvert også terrorister, omtaler seg som «ledende». De krever en egen presentasjon. Den kommer, følg med. (Les mer på www.trondalilinstad.no.)


Iransk identitet i moderne former.

Trond Ali Linstad