Det er avholdt Internasjonal Sionistkongress i Basel, Sveits. Formål med kongressen var å markere 125 års jubileum for den første Sionistkongress, holdt i Basel, 29.–31. august, 1897 og legge planer for videre arbeid.
Den første Sionistkongress definerte den politiske sionismens mål: «Å sikre for det jødiske folket et hjem i Palestina garantert av den offentlige rett». (Theodor Herzl: Judestaten. Oversatt av Sven Vahle, innledning ved Nathan Weinstock, 1971.)
Theodor Herzl (bildet) anses av alle som den politiske sionismens grunnlegger. Herzl innkalte til den første Sionistkongress, styrte den og alle senere i sin tid som sionismens ubestridte leder.
Vi merker dette: Møtet for den første sionistkongress skulle vært holdt i Munchen, men jødisk opposisjon mot sionistiske tanker gjorde at kongressen måtte flytte til Basel. Sterke jødiske krefter var mot den politiske sionisme som eksklusiv og isolasjonistisk tenkning.
1. Theodor Herzl, jødisk aktivist og grunnlegger
Theodor Herzl var jødisk journalist, født i Budapest 2. mai 1860. Han hørte til i en velstående, senere rik familie, bevisst sin ungarske tilhørighet (sitt «Magyar blood». Marvin Lowenthal i “The Diaries of Theodor Herzl”.) Theodor Herzl følte lenge liten tilhørighet til det jødiske, noe som senere endret seg med økt oppmerksomhet om sin egen, jødiske bakgrunn.
2. Herzl: Rasistisk og sionistisk tenker
Theodor Herzl fremmet disse tanker med andre i tradisjonen (Leon Pinsker m.fl.): «Jødene er ugjenkallelig og for alltid fremmede. Drømmen om å gå opp i det større samfunn er ikke mulig.»
«Jeg erkjenner det blinde og meningsløse ved forsøk på å ‘bekjempe’ antisemittisme.» (Herzl) Theodor Herzl var «enige med antisemittene». (Encyclopedia Judaica. Bind 16 s. 1042-1043. Jerusalem 1971.)
Det fulgte «rasjonelt fra disse premisser at måten å løse det jødiske problem på, var å fjerne jødene fra der de bodde, fra en unormal situasjon omgitt av hat, til et eget område der de kunne bli en normal nasjon». (Encyclopedia Judaica.)
3. Sionisme, rasisme og eksklusivitet
Det er grunntanker i sionismen. Pinsker brakte det videre: «Ingen nasjon kan assimilere dem (jødene). Følgelig kan ingen nasjon heller med letthet tåle dem … Jødefobi er en psykose. Liksom psykoser er den arvelig, og som sykdom som er overført i to tusen år, er den uhelbredelig … Antagonismen er naturlov.» (Leon Pinsker: Autoemansipasjon.)
Det er jødene selv som bringer «jødeproblemet». Til grunn for antisemittismen ligger jødenes «folkepersonlighet». Antisemittisme er rasjonell. Det finnes «anstendige antisemitter». Dette ble meninger til Herzl.
Jødisk eksklusivitet er et positivt element for sionister: «Jeg tror på vår moralske og intellektuelle overlegenhet, på vår evne til å tjene som modell for gjenfødelse av den menneskelige rase.» (David Ben Gurion, «Israels» første statsminister.)
«Moderne sionisme er enig med den klassiske tro at jøder en gang ble valgt til å lede verden, og det er i denne forbindelse ikke viktig om det ble antatt at valget var ved Gud, eller ved det unike jødiske nasjonale genius.» (The Zionist Idea. Arthur Hertzberg.)
4. Antisemittisme, et «nyttig» fenomen
Antisemittisme er «nyttig» for sionistiske jøder, det styrker deres jødiske identitet: «Bare antisemittisme har gjort jøder av oss.» (Herzl)
5. Basel-programmet, 29. august, 1897
Dette ble vedtatt som sionistiske mål, på den første Sionistkongress i Basel, som ble feiret og bekreftet på årets Sionistkongress:
«Å sikre for det jødiske folket et hjem i Palestina … fremme ved egnete midler kolonisering i Palestina av jordarbeidere, kunstnere og fabrikkarbeidere … organisere og forene alle jøder ved egnete institusjoner … styrke og fremme jødisk nasjonal følelse og nasjonal bevissthet … berede skritt for å oppnå støtte fra regjeringer, når nødvendig, for å nå sionismens mål.» (Zionist Congress: First Zionist Congress. Basel Program.)
Herzl anførte selv i sine dagbøker: «I Basel grunnla jeg den jødiske staten.»
Den første Sionistkongress foreslo å opprette «Jødisk Nasjonalfond» for å erverve og utvikle land i Palestina som evig eiendom for «det jødiske folk». En stor del av jorda i «Israel» er i dag eiet i navnet av «det jødiske folk» der andre – den opprinnelige befolkningen, Palestina-araberne – ikke har like rettigheter.
Den andre Sionistkongress etablerte «Jødisk Kolonibank» for å finansiere jødisk innvandring til Palestina. (Wikipedia) Sionistkongresser har minnet om «det unike» ved det jødiske folk (26. kongress), pekt på behovet for å styrke bånd mellom Israel og andre land, bygge aktiviteter med kristne og for jøder selv, å se det som en personlig plikt å innvandre til Israel (28. kongress).
6. Sionist-jødisk kolonisering
Herzl la fram et praktisk koloniseringsprogram, bunnet i åpen kolonialisme, for en stat skapt under imperialistisk beskyttelse.
Herzl henvendte seg til ledende makter og kolonistater i tiden for støtte: Tyrkia, Tyskland, England, Russland og Frankrike. Han spurte: «Hvem vil selge oss Palestina?» (Herzl: Diaries.) Flere områder ble vurdert for en jødisk stat: Argentina, Kypros, Sinaihalvøya, Mosambique, Tripoli og andre steder. Britisk statsmann Chamberlain foreslo Uganda. Men fokus var på Palestina.
«La Sultanen gi oss dette stykke land, og vi vil til gjengjeld sette hans hus i orden, ordne hans finanser og påvirke verden til hans fordel.» (Herzl) Det hendte Herzl fikk til svar: «Det er noen andres hus.»
Argentina? «Jødene vil ikke ønske å gå til Argentina – men til Palestina.» (Herzl) «For Europa skulle vi der utgjøre en beskyttende mur mot Asia, vi skulle bli en kulturell forpost mot barbariet.» (Herzl)
7. Grenser for landet
«Hva skulle gå grenser for landet? «Vi vil be om det vi trenger. Jo flere immigranter, dess mere land.» (Herzl)
Sionister viser til historiske områder for den tidligere «den jødiske staten»: Fra Middelhavet, Nilen og Eufrat med deler av Jordan og det meste av Syria. Det er «det lovete land». (The Standard Jewish Encyclopedia.)
8. Lobby, penger og påvirkning
«Vi skal ha en prektig lobby – menn i full dress og flotte kvinner. De skal utnytte den jødiske kjærlighet til luksus og alt annet.» (Herzl) «Vi vil utstå hard og bitter strid: med angrende farao, fiender og over alt annet: oss selv. Gullkalven!» (Herzl) «Både Edmond de Rothschild og Lord Rothschild vil støtte oss.» (Herzl)
«Jeg påberoper de rikeste jødene som vitne. Hvorfor driver de så mange ulike industrier? Hvorfor sender de folk ned under jorden til for en mager lønn, og under fryktelige farer, å hente opp kull? Jeg tror ikke det er hyggelig, heller ikke for gruveeieren … behøver jeg ytterligere belyse massenes fenomen og hvordan man dirigerer de dit man vil …» (Herzl)
«Det jødiske samfunn skal utad forsøke å få anerkjenning som en stabiliserende makt. Ved frivillig støtte fra mange jøder skal det skape nødvendig autoritet mot regjeringene.» (Herzl)
9. Sionisme og antisemittisme
«Kommen man ikke til å si at jeg gir antisemittene våpen i hånd? Hvorfor? Fordi jeg oppgir sannheten? … Kommer man ikke til å si at jeg peker ut en vei som vil kunne skade oss? Det avviser jeg bestemt … Selv forsøk på offentlig urett mot jøder har overalt økonomiske kriser til følge. Man kan derfor egentlig ikke oppnå noe virkelig effektivt mot oss om man ikke vil skade seg selv.» (Herzl)
10. England, kolonimakt
«England, frie og mektige England, med visjoner som omfatter de sju hav, vil forstå oss og vår streben. Det er derfra den sionistiske bevegelsen, det kan vi være trygge på, vil sveve videre til nye høyder.» (Herzl)
11. «De andres hus»
Om «de andres hus». Sitat fra en leder på den politiske sionismens høyre fløy, Vladimir Jabotinsky.
«Vi kan ikke drømme om noen frivillig overenskomst mellom Palestinas arabere og oss … Ingen innfødt har noen gang godtatt eksistensen av en fremmed kolonisering … Noen tror at de kommer til å gi sitt samtykke til sionismens virkeliggjørelse i bytte med økonomiske og kulturelle fordeler: dette prat fra våre «pro-arabere» beror i virkeligheten på en foraktfull innstilling til det arabiske folket.» (Theodor Herzl: Jødestaten. Forord av Nathan Weinstock.)
«Sionismen er et koloniserende tiltak og derfor står og faller det på spørsmålet om væpnet makt.” (Vladimir Jabotinsky.
12. FN: Sionisme er rasisme
FNs Hovedforsamling fastslo 10. november 1975 at «sionisme er en form for rasisme og rase- diskriminering.» (Resolusjon 3379.) Resolusjonen ble i 1991 trukket etter press fra USA og Israel.
13. Framtiden
Sionistiske jøder med tenkningen sin fra den første Sionistkongress til i dag, skal arbeide for å videreutvikle og realisere den, konkret i vår tid. Bak fasader lever den. Fint å være den bevisst, med denne oppsummering om sionistkongresser som innspill.
Erklæring om «Israels» uavhengighet (1948) med bilde av Theodor Herzl på veggen.
Trond Ali Linstad
